Fjelltur i et vinterlandskap

Endelig kom snøven tilbake. Heile januar he vør heilt fantastisk, frå ej kom heim ijen frå juleferie, he snøven løge her. Bikka vel en måne, å d e faktisk rekord! Men so bjøndte selfølgelig snøven å smelte, å mildveret kom snikende. D lika ikkje ej heilt. Men i forgårs bjøndte d endelig å snøve ijen, å i går va veiane igjen kvite, og d samme va markane. I dag tidlig va d bere å få på sej langrennsskina so fort som råd va, å komme sej ut å gå. For min del va klokka ni, sto faktisk opp klokka åtte (A-menneske som ej he blitt), og slik bar d i vei.

Oss he også bjøndt et nytt prosjekt i kjellerstua, der oss he flytta ut en del av dei gamle tinga våre, for så å sette nye møbla inn. Blei et veldig vellykka resultat vartfall! So d m måtte ej gjer i dag, hjelpe til å flytte ut dei siste tinga, og få laga til koselig so d faktisk går ann å ver der inne.

Når klokka va halv tolv hadde ej allerede bjøndt å pakke sekken, for ej bestemte mej egentlig i dag tidlig, når ej holdt på å måke vei til hestane, som måtte komme sej ned til stallen, at ej skulle prøve mej på en fjelltur. I sekken va der vatn, ekstra genser, skibrille og gulrot. Men fekk ikkje bruk for nåkken av delane på turen, sjøl om d både snøva og anna på veien. Va en fantastisk tur, sykt kult å sjå Alnes når d e so masse snøv ja. Somme plassa va d so masse snøv i sten at ej måtte krype, men ellers gjekk d bra å gå.

Skal legge ut bilde frå turen, men gidde ikkje å koble til kameraet no. No skal ej legge mej, for så å ladde opp til kamp mot Levanger 2 i mårga. Best at ej e skikkelig utkvilt slik oss kan VINNE!!
Ha en fortsatt fin kveld ü

Tantekos

I helga he Vilde overnatta vekke for første gang, og oss her på Alnes va so heldige å få ver dei første som fekk ha ho på overnatting. Oss va litt spente på korleis ho ville takle å ver vekke ett heilt døgn, eller faktisk meir, frå foreldra, men d skulle vise sej å ver en drøm.

Vilde e vartfall ikkje nåkke problembarn, tvert imot, ho e en engel! Smile og e glad heile tida, en drøm for både tante og besteforeldre. Kjekt å få litt ekte kvalitetstid atme d søte tantebarnet mitt, både trilletur og kosing inne. Ho e virkelig en solstråle i kvardagen!!

Ellers he ej gått masse på langrenn i helga, veret he vør strålende, ikkje så mykje sol å sjå på Alnes enda, men ej tok turen på andre sida av fjellet å fekk ett lite glimt av sola. Deilig, d kan faktisk ikkje bli bedre når veret e so fint som d e no. Pappa he også testa løypene som ej he laga, å tru dei funka, både for hass og min sin del. Ej håpe då på litt nysnøv, slik løypene kan bli enda bedre.


Ps: I dag he faktisk Morten og ej vør ilag i ett halvt år. Utrulig å tenke på kor fort tida gjenge. D e på en måte både skremmende og veldig deilig på forskjellige måta.

Juleferien..

4. juledag, eller 28.desember reiste ej til Asker for å ta siste del av juleferien og nyttårshelga der. Eller de vil egentlig sei at ej ikkje skulle ver i Asker, men på Kvitfjell. Ej kom ned på mandags formiddag, og fekk møte litt av familien (tante frå USA og farmor) av Morten. Hadde en veldig koslig middag atme dei.

På tirsdag reiste oss opp til Kvitfjell, og greitt nok at ej va forberedt på at d skulle ver kaldt, men ikkje -20 grader kaldt. Men som er hardbarka Alnesing ej e, tok ej d m et smil. Hehe. Ingenting e vel bedre enn etterkvart som oss fikk gravd oss fram og tent i peisen, å komme inn i skikkelig hyttevarme! Gjennom heile veka hadde ej personlig trener i langrenn, og d kom godt m, for teknikken utvikla sej sakte men sikkert.


Nyttårsafta blei også feira på Kvitfjell, men ikkje på hytta vår, men hytta til tanta og onkelen til Morten et stykke vekk, so d blei to ekstra langrennstura på mej den dagen. På hytta blei d servert pinnekjøtt, å ej fekk en liten smak av heime, midt i ødemarka ü Litt rakette blei d også utpå kvelden, og oss kom oss vartfall inn i 2010.




Etter ei so fantastisk veke på Kvitfjell og i Asker, va d litt kjipt å komme heim ijen. Men som plaster på såret va også her heime veldig masse snøv, so langrennsferdighetene skal vartfall ikkje forsvinne me d første. Men å komme tilbake til den harde kvardagen, å ikkje kunne nyte freden og roa som oss fekk på Kvitfjell, e litt vanskelig å takle. Men men.